Filtrerer etter: «Wonderful World»
Vitenskapens overmot & trusler mot vitenskapen
mai
28.
til 31. mai

Vitenskapens overmot & trusler mot vitenskapen

Vitenskap preger livsverdenen vår på stadig flere måter. Har vitenskapen et overmot? Er det en fare for at vitenskapen erobrer flere livsområder, eller er faren større for vitenskapsforakt, kvasivitenskap og konspirasjonsteorier? Hvor går grensen mellom vitenskap og aktivisme, der vitenskap brukes for å fremme egne politiske synspunkter? Og hvor vanskelig er det for en forsker å stå alene med sine meninger mot enighet i forskningsmiljøet?

 
Vis arrangement →
mai
28.
til 31. mai

Kvantedatamaskiner - hype eller revolusjon?

Hva er greia med kvantedatamaskiner? Hvilke utfordringer gjenstår før de kan bli praktisk anvendelige? Hva betyr at kvantedatamaskiner strengt tatt ikke er «digitale»? Vil dette revolusjonere databehandling som vi kjenner det? Kan superraske kvantedatamaskiner med enorm datakraft sende AI og maskinlæringen enda et sprang fremover? 

 
Vis arrangement →
mai
28.
til 31. mai

Arven etter woke. Bør vi bekymre oss for tilbakeslaget?

"Woke" gikk fra å være et positivt internord til å bli et skjellsord blant konservative. Bruken økte kraftig fra 2020, men hva ordet betyr, er uklart. Det representerer både positive elementer som økt fokus på diskriminering, og tvilsomme trekk som kanselleringskultur og intoleranse for "ukorrekte" meninger. Selv om mediebuzz avtar, ser idealene ut til å ha satt seg, også i lovverk. Hva blir arven etter woke, og er høyresidens tilbakekomst et resultat av venstresidens tapte idealer?

 
Vis arrangement →
mai
28.
til 31. mai

Kristendommens overraskende tilbakekomst

Nyateistene er passé, og kristendommen vekker nå interesse, særlig i den "mannosfæren" og blant trendsettere som Russel Brand. Katolisismen er trendy på Manhattans Lower East Side, skriver Ida Lødemel Tvedt i Dag og Tid. Brukes kristendommen i kulturkrigen mot islamisme og "woke", eller er det et tilbakeslag i en tid der verdier er flytende og unge søker retning?

 
Vis arrangement →
mai
28.
til 31. mai

Musikk, lyd og hjerne

Uten musikk ville livet vært en feiltagelse, sa Friedrich Nietzsche. Sang og musikk har vært en del av mennesket siden steinalderen. Det eldste kjente musikkinstrumentet er en nesten 50 000 år gammel benfløyte. Store deler av hjernen brukes til å prosessere lyd, og musikk berører oss sterkt, og forskning tyder på at lyd kan være sterkere stimulans for hjernen enn bilder. 

Hva vet vi om hvordan hjernen prosesserer lyd? Hvorfor får vi gåsehud når vi hører bestemt musikk? Hvorfor er musikk så viktig for oss? 

 
Vis arrangement →
mai
28.
til 31. mai

Livets dans - livsløpet i det 21. århundre

I dag er vi i større grad fristilt til å leve livet uten strenge normer for hva som sømmer seg. Single, barnløse pensjonister på rullebrett, mens barnebarna er etablerte og streite 25-åringer. Alt er lov i 2025. Men livet går sin gang og biologien innhenter oss. Eller? Hvilke gleder, utfordringer og typiske trekk ser vi i de ulike livsfasene fra vuggen til krematoriet? En serie i samarbeid med Sissel Gran.

 
Vis arrangement →
mai
28.
til 31. mai

Buddhisme, religion for ateister? 

Buddhismen blir i Vesten ofte sett på som den «kule» religionen som egentlig er mer en filosofi enn religion. Og det er jo slik at buddhismen har overraskende moderne trekk, og en guds- og menneskeforståelse som var radikal allerede for 2500 år siden? Kan buddhismen fremdeles lære oss noe om menneskets psykologi og det å leve? 

 
Vis arrangement →
mai
28.
til 31. mai

Demokratiet i den nye politiske virkeligheten

Det intellektuelle stjerneskuddet Anton Jäger snakker om vår tid som «hyperpolitikkens tid». Alt blir gjort til politiske spørsmål. Offentligheten blir en kakofoni, ren støy – vi ser masse motstand mot politikere og maktstrukturer, samtidig med stadig mindre reell deltagelse i politiske partier, fagforeninger og organisasjoner. Dagens protestbevegelser ligner mer på insektsvermer enn på tålmodig institusjonsbygging, sier Jäger. Har vi et samfunn der raseriet vokser i takt med avmakten? Hva kan vi gjøre for å revitalisere demokratiet?

 
Vis arrangement →
mai
28.
til 31. mai

Verden sett fra Moskva

Russland har alltid stått i spenn mellom det europeiske og asiatiske, og med Putin ser det ut til at gigantnasjonens selvforståelse går enda mer i retning av å være en motpol til «Vesten» og det liberale Europa. Og den russisk-ortodokse kirken, som ble undertrykt i Sovjettiden, framstår nå som støttespillere for myndighetene og en sentral del av russisk identitet. Hva består den (nye) russiske selvforståelsen i? Og hvor redde bør vi være for en eskalering av konflikten mellom Europa/NATO og atommakten Russland? Hva vil egentlig Russland? Og er vår respons god og gjennomtenkt nok?

 
Vis arrangement →