I fjor skrev den danske kommentatoren Astrid Johanne Høg i Berlingske at det er blitt en kulturell trend å «slå opp» med sine egne foreldre. Høg antydet at det måtte handle om «en generasjon som er så blinde på sitt eget selvrealiseringsprosjekt at de kaster foreldre som ikke lever opp til idealet, under bussen».

Debatten og den store samtalen om når, hvorfor og hvordan slike generasjonsbrudd kan og bør foregå, har siden strømmet gjennom de beste avismediene også i Norge.

Våren 2025 raser så en av historiens største kjendissaker gjennom rubbel og bit av norske medieinstitusjoner med sans for klikk og bunnlinje, når den norske løperfamilien Ingebrigtsen står i retten med sitt brudd. Den norske offentligheten er for tiden oversvømt av et generasjonsbrudd i en privat Sandnes-familie, som riktig nok tidligere har hatt sin egen realityserie på NRK. Og hvor barna som bryter med faren lager ny realityserie samtidig som de er i foreldrebrudd.

I psykologien og psykiatrien, ikke minst i psykoterapien, tilknytningsteorien og traumeforskningen, er det en verdensdyp forståelse av betydningen av forholdet mellom foreldre og barn, ikke minst for barnets psykiske, mentale og sjelelige helse. Ja, vi kjenner alle på betydningen i kropp og sjel og i vår egen personlighet hver eneste dag. Hvilke farer kommer det med, å bryte med sine foreldre? Vi spør videre -

Hvor går grensene for når man bør vurdere å bryte med foreldrene?

Hvor enkelt skal det være å bryte med foreldrene sine?

Hvordan kan og bør man eventuelt bryte med foreldrene?

Hvor kan man få hjelp til å forhindre konflikter og generasjonsbrudd?