Vi gjentar suksessen fra for to år siden med en lærerik byvandring for maks 30 siddiser (husk å hente ut billett!) Vert er Gunnar Roalkvam, historiker og forfatter. Få har vel et nærere og sterkere forhold til Stavanger, og få kan vel bringe vår nære historie til liv som ham. En glimrende anledning til å lære mer om omgivelsene vi så lett overser i det daglige.
Roaldkvam har skrevet flere bøker om Stavanger og industrien, arbeiderbevegelsen og forbrukersamvirket i byen. Han er ellers kjent som forfatter av dikt, sanger og skuespill - og ikke minst som tekstforfatter til Stavangerensemblet og mange andre artister.
Vandringen starter ved Løvås Bruktbu, Pedersgata 25. Vi går Pedersgata til endes. Deretter følger vi Støperigata til Lervigtunet og så ned til Tou Scene og festivalområdet.
OBS! Har du kjøpt festivalpass? På dette arrangementet er det få tilgjengelige plasser og du må hente ut billett på forhånd.
Deltakere med billett får tidelt hodetelefoner ved turstart.
Vi ba Gunnar skrive noen ord om Pedersgadå:
OM PEDERSGADÅ
Der e ikkje ei gada i Stavanger som knytte fortid og nåtid samen på ein så spennande måte som Pedersgadå. Den va i mange år den viktigaste butikkgadå for folk i Østre bydel, selve «Proletariatets Avenue».
Strøket langs Pedersgadå har i rundt 150 år vært Stavanger viktigste arnested for folkelige kulturytringar. I 1880-årene bodde visediktaren Tellef Haraldstad i Kaisegata. Sigbjørn Obstfelder bodde i ungdommen i Pedersgadå 25. Han kalte seg sjøl «en skald fra St. Hans-volden». Karsten Roedder ga ut oppvekstromanen «Knus ikke en elendig i porten» (1937). Forfatterne Gottfred Borghammer, Andreas Jacobsen (Ajax) og Sverre Hodne bodde også her.
I 1960-årå dukke det opp mange rockemusikarar i «Jammerdalen», innerst i Pedersgadå. De blei kjernetroppen i den framvoksande stavangerocken. Både Nurk Twins (fra 1964), Bernad Jenkins (fra 1967), Wasaband (fra 1971), og seinere Asfalt og Stavangerensemblet hadde sine utspring i Pedersgadå.
Kunstmalarane Sverre Ivan og Reidar Berge bodde i området, og de henta flerne av motivene sine fra Pedersgadå. Billedhoggarane Stinius Fredriksen og Magnus Vigrestad vokste opp i strøket.
Byens sterke forbrukarsamvirke har og sitt opphav i Pedersgadå. Vanlige folk, hermetikkarbeidarar og jernarbeidarar, dreiv fram et alternativt, folkestyrt økonomisk samvirkesystem med mange butikkar og stor produksjonsvirksomhet i Produksjonslaget Samhold og Nordkronen mølle.
Fram te 1980-årå va Pedersgadå den viktigaste ferdselsårå og handlegadå innøve i østre bydel. Her fantes et rikt mangfold av adle typer butikkar. Fra Nytorget og inn te Normanngadå va der virksomhet eller butikk av et eller aent slag i nesten kvert einaste hus. Det va kolonialbutikkar, bakerar, slakterar, frisørar, blikkenslagerar, skobutikkar, klesbutikkar, gullsmedar, broderiforretning, fiskehandlerar, gavebutikkar, melkeutsalg, møbelhandlerar, legekontorer, tannlegar, elektrobutikkar, frukt og tobakkshandel, låsesmed, blomster, bankfilialer og mange andre typar forretningsdrift.
Gadå endra seg i takt med skiftande tider, men i 1980-årå svant altså aktiviteten i Pedersgadå hen. Den eine butikken itte den andre stengte dørene, og mange lokaler sto tomme. Pedersgadå fekk et litt rufset preg og et tvilsomt rykte blant godtfolk som aldri hadde besøkt gadå.
Industrien i Varmen stilna og av, fabrikkar og verksteder stanste opp eller flytta te Forus eller andre fjerne steder. Mange folk bosatte seg i nye bydelar, Johannes skole blei lagt ner.
Men så, itte någen år med stagnasjon i bydelen, våkna Pedersgadå te liv igjen. Det gamla industristrøket i øst blei forvandla te et stort boligområde med blokker kor nye folk flytta inn. I tillegg hadde Stavanger blitt mer internasjonale. Innvandrarar og flyktningar kom te oss. Svert mange av de bosatte seg i østre bydel, og mange etablerte seg med forskjellige virksomheter i Pedersgadå. Og snart va Pedersgadå blitt den mest internasjonala gadå i byen. Butikkar og kafear såg akkurat ut som de me finne i Istanbul, Krakow eller Bangkok.
Pedersgadå blei ei herligt eksotiske gada. Ingen andre gader i Stavanger va så fargerike, mangfoldige og internasjonale som Pedersgadå. Den representerte ein slags viktige og frodige motkultur te den galvaniserte oljerikdommen i Stavanger.
Men så blei Pedersgadå interessante for de med møje pengar og glupe idear. Mange hus blei kjypt opp og renovert, og mange nye restauranter blei etablert. Men det internasjonala preget blei beholdt. Sko Pedersgadå nå ble ei gentrifiserte, friserte og strigla restaurantgada for de hippe og de velbeslåtte? Eller ville Pedersgadå i oppfriska drakt ble liga kjære for vanlige folk som hu va før?
Byvandringer:
Torsdag 29. mai kl.13.30-15.30
Fredag 30. mai kl. 13.30-15.30
Lørdag 31. mai kl. 11.00-13.00