Det er som om verden er spaltet i to: subjekt – det som opplever, og objekt – det som blir opplevd. Dette subjektet, selvet, personen, er like umiddelbart tilstede som det er gåtefullt.

Jo mer vi prøver å fange det, dess mer unndrar det seg begripelse, som om det ikke er en fast "ting", men noe som endrer seg hele tiden. Kanskje vår opplevelse av en isolert ego-identitet ikke korresponderer til noe virkelig, men er en konstruksjon, en slags fiksjon, noe allerede Buddha var inne på i doktrinen om ikke-selv (anatman).

Bevissthetsfilosof og panpsykist Hedda Hassel Mørch skrev nylig artikkelen "Is Everyone the Same Person?” hvor hun drøfter dette filosofiske problemet. Kanskje det er slik at det dypest sett bare fins ett subjekt? En person, en bevissthet bak det hele?

Selv om ideen kan virke merkelig, er det ansatser til slik tenkning flere steder. I hinduismen, hvor man tenker at vårt dypeste selv - ikke det flyktige bevissthetsinnholdet, men det uforanderlige vitnet som opplever - er ett med verdenssjelen («Gud»). Schopenhauer har vært inne på dette, og en håndfull moderne filosofer er inne på samme tanker.

Dessuten virker det som at mennesker - i ekstraordinære bevissthetstilstander som meditasjon, psykedeliske tilstander eller spontant - kan oppleve bevissthetens enhetlige urgrunn. At vi alle er ett.

Foredrag av Hedda Hassel Mørch.

Kommentar av Morten Tønnesen.

Hedda Hassel Mørch er bevissthetsfilosof og forsker spesielt på panpsykisme. Hun er førsteamanuensis i filosofi ved Høgskolen i Innlandet.

Morten Tønnesen er professor i filosofi ved Universitetet i Stavanger, hvor han blant annet forsker på dyrs bevissthet og subjektive opplevelser.