Det er vanlig å si at filosofi startet med undring. Men når det gjelder indisk filosofi startet det snarere med en bevissthet om et grunnleggende ubehag, en slags innebygd lidelse i eksistensen. Dette lyder pessimistisk - men kanskje er det egentlig realistisk? For ikke å si en enorm optimisme - ford man mener at mennesket på egenhånd kan frigjøre seg fra lidelsen, gjennom rasjonell tenkning, uten hjelp av guder.

India har en rik filosofisk tradisjon som på mange måter ikke står tilbake fra den vestlige, men det har vært lite gjensidig kontakt. Men da indiske filosofiske skolene for alvor ble kjent i Europa på 1800-tallet, ble mange akademikere og filosofer svært fascinert, f.eks. kalte Schopenhauer tekstgruppen Upanishadene for «den mest opphøyde visdom som finnes på jorden» . I vår tid har mange, spesielt i nyreligiøse miljøer vist stor interesse for indisk filosofi, særlig vedanta-, samkhya- og yoga-skolene, samt buddhismen.

Vi har invitert en av landets største eksperter til en samtale om de store linjene i indisk filosofi. Det blir satt av tid til en Q & A fra publikum etterpå.

Med:

Knut A. Jacobsen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet en rekke bøker og artikler om indiske religioner både på norsk og internasjonale forlag. Han er medforfatter på boka Verdensfilosofier - Førmoderne filosofi i India, Kina og Midtøsten (2021).