Drømmen om å erobre verdensrommet var stor på 1950- og 60-tallet, da romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen førte til massive investeringer. Men det fislet liksom ut på 1970-tallet. Månen er det eneste himmellegemet mennesker foreløpig har satt foten på, men etter 1972 har det ikke vært mennesker der.

I våre dager er det en helt ny giv i utforskningen av rommet, med både statlige og private aktører. Også Norge er så vidt med, nylig ble Jannicke Mikkelsen den første norske astronauten i verdensrommet, som en del av en privatfinansiert SpaceX-ferd.

Og som kjent sa Trump i innsettelsestalen at USA skal til Mars innen 4 år. Men selv med SpaceX-gründer Musk på laget, er Mars en langt større utfordring enn Månen. Mens det tar rundt tre dager å komme seg til Månen, tar det seks til ni måneder å reise til Mars. Hundre ganger så langt.

Og hva skal vi egentlig på Mars? Kostnadene er enorme, ressursbruken likeså. Kanskje det dypest sett dreier seg om menneskets ustoppelige pionerånd og trang til utforskning. Men er dette noe vi bør satse på i en tid med store utfordringer her på vår egen klode? Eller kanskje nettopp derfor? Kanskje kan rommet gi oss sårt tiltrengte ressurser? Eller simpelthen realisere en transhumanistisk drøm om å løsrive oss fra en stadig mer utarmet Moder Jord? Hva skal til for at mennesket rent biologisk skal klare seg på Mars?

I panelet:

Brage W. Johansen er seriegründer og romfartsentusiast. Han leder bedriften Spectrum Blue som har et romprogram, og sitter blant annet i styret i Mars institute og Teknas faggruppe for romfart. Han er i ferd med å gi ut en bok som tar for seg den nye ekspansjonen i rommet.

Morten Tønnesen er professor i filosofi ved Universitetet i Stavanger. Han er medforfatter i boka Mars and the Earthlings: A Realistic View on Mars Exploration and Settlement (2024).

Alex Nielsen er professor i fysikk ved Universitetet i Stavanger, med astrofysikk som spesialområde.

Flere deltakere TBA