I et samfunn hvor det blir stadig færre fysiske sykdommer, er situasjonen for psykiske lidelser motsatt. Særlig blant blant barn og unge har psykiske lidelser eksplodert de siste årene. I gjennomsnitt har mer enn tre elever i hver skoleklasse en diagnose.

Hvordan kan det ha seg? Er økningen en konsekvens av økt bevissthet rundt psykiske lidelser, slik at det som før gikk under radaren, nå fanges opp? Diagnosemanualer som DSM kommer i stadig nye og utvidede versjoner - legges lista for lavt slik at ordinære plager, livsutfordringer og karaktertrekk nå karakteriseres som sykdom? Handler det om "tryggheten" i en diagnose? Kan det faktum at diagnoser utløser midler og rettigheter, gi leger og psykologer et økt press for å stille diagnoser?

Eller må vi rett og slett innse at dagens samfunn, skole og digitale oppvekstkultur er skadelig for våre unge?

I panelet:

Henriette Sandven er barne- og ungdomspsykiater med med 15 års erfaring fra BUP-systemet. Hun er aktuell med boka Diagnosefellen - om sykeliggjøringen av norske barn (2025).

Ole Jacob Madsen er professor i psykologi ved UiO og har skrevet flere bøker om ungdom og ungdommens utfordringer.

Karen-Inge Karstoft er førsteamanuensis i psykologi ved København Universitet. Hennes siste bok er Hvorfor taler alle om traumer? (2024).