Fra KÅKÅnomics 2024

De harde fakta. Den 7. oktober 2023 angrep Hamas flere israelske bosetninger og byer, myrdet 1134 mennesker og tok over 200 sivile og militære som gisler. Siden er 42.000 palestinere drept, over 11.000 av disse er barn, drøyt 6.000 er voksne kvinner. Vi og verden står og ser på.

Vi har invitert noen av Nordens mest kunnskapsrike og engasjerte tenkere om Israel og Palestina. Göran Rosenberg skrev allerede i 1996 boka «Det förlorade landet». Han er selv jødisk, delvis oppvokst i Israel, og var en overbevist sionist. Boka handler om hvorfor han ikke lenger kunne være det. Boka er i disse dager nyutgitt i Sverige, og kommer også i Norge. Han innleder til denne andre sesjonen om Gaza-krigen, med vekt på Israel og Vesten etter Gaza. Med blir også Morten A. Strøksnes som kommer med ny bok om Gaza - «Molok. Om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza». Og danske Martin Krasnik kommer, som utga «En smal bro over avgrunnen. 7. oktober, jødene og palestinerne, krigen og håpet» i våres. Cecilie Hellestveit og Kalle Moene bidrar med det folkerettslige og utviklingsøkonomiske. Et formidabelt og innsiktsfullt panel, altså, under ledelse av Hilde Sandvik.

Kan en storkrig unngås, med et Israel på vei inn i Libanon uten å tenke på sivile libanesiske tap? Kan okkupasjonen stanses og reverseres og apartheid-regimet avskaffes? Vil Israel bli dømt for folkemord? Vil Israel kunne reformere seg selv innenfra? Er det en av Vestens siste krampetrekninger vi kjenner på? Er Norge det mest Israel-kritiske landet i Europa, slik Martin Krasnik hevder i sin bok. Vil Norden stå samlet om sin Midt-Østen-politikk? Gir det overhodet mening at USA leder forhandlinger om våpenhvile, når vi alle vet at de har foret Israel med penger og våpen i uminnelige tider? Hva er det beste håpet i denne håpløse situasjonen? Én stat, to stater? Med hvilken verdensopinion? Fins det andre løsninger?

Kveldens stikkord: Folkeretten, folkemord, krigsforbrytelser, kolonihistorie, sionismens historie, misbruk av antisemittisme-beskyldninger for å skjerme Israel for kritikk, Oslo-prosessens definitive død, til og med i øynene til norsk UD - som riktig nok de siste månedene har bydd på endrede holdninger og et nytt språk, blokaden av Gaza, tostatsløsningens reelle muligheter, USA som fredsmegler, Vesten kontra «det globale sør» i synet på konflikten, Israelsk høyredreining (med ekstremister i ministerposter), Israels militære doktriner, Hamas’ fremtid, Hizbollahs fremtid, Iran-Israel, Libanon-Israel. Atomvåpenkappløp i Midtøsten og Afrika.

Vil rettferdighet kunne skje? Er det kolonialismens «exterminate all the brutes» som foregår - med oss som tilskuere eller deltagere?

NB! Gaza-programmet del 1 «Gaza etter Gaza», foregår kl 20:00 på samme sted.

Kjøreplan -

1. Innledning og innramming ved Göran Rosenberg, jødisk journalist og forfatter, nylig nyutgitt «Det förlorade landet»

2. Skandinavisk samtale mellom Göran Rosenberg, Morten Strøksnes og Martin Krasnik.

3. Debatt om folkeretten og det samfunns- og utviklingsøkonomiske med Cecilie Hellestveit og Kalle Moene opp på scenen.

Deltagere -

- Morten Strøksnes, journalist og forfatter, siste bok er «Molok. Om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza»

- Martin Krasnik, jødisk-dansk forfatter og sjefredaktør Weekendavisen, siste bok er «En smal bro over avgrunnen - den 7. oktober, jødene og palestinerne, krigen og håpet»

- Göran Rosenberg, jødisk-svensk journalist og forfatter, nylig nyutgitt «Det förlorade landet»

- Cecilie Hellestveit, jurist og samfunnsviter ved Folkerettsinstituttet, doktorgrad i krigens folkerett, skrevet bøker om Syria, Jemen og sist krigen i Ukraina

- Kalle Moene, professor emeritus samfunnsøkonomi ved UiO

Programleder er Hilde Sandvik, journalist, redaktør og programleder for «Norsken, svensken og dansken»

Nye tall fra SSB og Nav viser at sykefraværet er på sitt høyeste på 15 år, og det er størst økning blant unge og kvinner. Norge har et langt høyere sykefravær enn andre land, med et snitt på 7,1 %, tilsvarende 10,6 millioner tapte dagsverk. I Sverige advarte Patrik Kronqvist, politisk redaktør i Expressen om at Sverige ikke må bli smittet av "den norske syken".

Hvorfor er sykefraværet så høyt? Kan det ha noe med et stadig mer krevende arbeidsliv å gjøre? Eller er det en slapp ukultur i arbeidslivet? Er det for mange slepphendte leger? Det aller meste av sykefraværet dreier seg om sykemeldinger, ikke egenmeldinger, og antallet sykemeldinger øker. Og hvorfor har kvinner et mye høyere dobbelt så høyt sykefravær som menn? Sykefraværet for kvinner var 9 %, mens tallet for menn var 5,4 %. Et paradoks når vi vet at kvinner lever lenger enn menn. Eller kan det tyde på at det dypest sett er en god ting at vi ikke hangler oss på jobb når vi er småsjuke? At det er noe vi kan unne oss i ett av verdens rikeste land…?

Hva betyr det høye sykefraværet for norsk arbeidsliv, produktivitet og konkurranseevne? Hva kan vi gjøre? Bør den norske sykelønnsordningen skrotes?

I panelet:

Patrik Kronqvist, politisk redaktør i Expressen

Ola Kvaløy, dekan og professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger

Marit Hermansen, sjeflege i NAV

Stian Ellingsen Lobben, fastlege, Stavanger

Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt

Programleder:

Trond Birkedal, daglig leder i Worsøe kommunikasjon og gjesteskribent i Stavanger Aftenblad

Live fra Wonderful World 2024:

Bioteknologi lar oss overstyre biologien i alle livets faser og ta kontroll over menneskets egen evolusjon. Hvor setter vi grensen når naturen ikke lenger gjør det for oss?

Frem til nå har livets premisser vært absolutte: Det trengs en kvinne og en mann for å lage barn. Flaks og uflaks avgjør det genetiske lotteriet. Vi skal alle dø. Men må det være sånn? Med genetisk klipp og lim, stamcelleteknologi og andre banebrytende bioteknologier står vi på terskelen til blant annet å kunne utslette alvorlige sykdommer fra arverekka, lage barn uten kjønnsceller eller livmor, og å radikalt kunne dytte på vår biologiske maksimumsalder. Utviklingen gir oss en enestående mulighet til å skape bedre liv og utjevne urettferdige forskjeller, men stiller oss også overfor fundamentale etiske, politiske og samfunnsmessige dilemmaer. Hvor setter vi grensen når naturen ikke lenger gjør det for oss?

Innledning ved Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Senter for langsiktig politikk (syntetisk biologi), strategisk rådgiver i Kreftforeningen (medisinsk bioteknologi) og prosjektleder i NCE Heidner Biocluster (genteknologi i bioøkonomi og matproduksjon). Sigrid har tidligere jobbet flere år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet med faglige og politiske spørsmål knyttet til genteknologi, og hun har sittet i Genteknologiutvalget som leverte en NOU om lovregulering av genteknologi i 2023. I tillegg driver Sigrid mye kunnskapsformidling til allmennheten. Hun er særlig opptatt av hvordan bioteknologi kan bidra til å fremme bærekraftig utvikling og bedre folkehelse, men også hvordan misbruk av teknologien kan medføre store trusler for mennesker og geopolitikk. Målet hennes er å fremme vitenskap som verktøy for bedre politikkutforming. Sigrid er utdannet molekylærbiolog og har en Phd fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet – et arbeid hun ble tildelt Kongens gullmedalje for. Hun fikk også i 2023 Naturviterprisen for sitt arbeid med å spre kunnskap og skape debatt om bioteknologi.

I samtale med

- Einar Duenger Bøhn, professor i filosofi, forfatter og fagformidler

- Carl Tollef Solberg

Samtalen ledes av Lena Lindgren

Live from Wonderful World 2024

Where does consciousness come from? Most people have been taught that consciousness only originates in small lumps of grey matter, such as the brains of humans and possibly other higher species, while the rest of the universe is devoid of this quality. But how can some forms of matter possess consciousness while others do not? After all, our brains are composed of the same atoms and molecules as the rest of the universe. More and more philosophers are approaching the theory of panpsychism, which claims that all matter has some form of consciousness or mind.

The British biologist Rupert Sheldrake has long proposed similar ideas. In his book A new Science of Life (1981), he introduced his well-known theory of morphic resonance, which suggests that all self-regulating systems in nature, such as cells, plants, and animals, inherit a form of collective memory called the morphic field. Patterns of behavior and organization are influenced by similar past forms and experiences, creating a non-local transfer of information and memory across time and space, known as morphic resonance. In his bestselling book "The Science Delusion" (2012), Sheldrake addresses similar topics in the chapters "Is Nature Mechanical?" and "Is Matter Unconscious?»

In 2021, he published a paper in the Journal of Consciousness Studies titled "Is the Sun Conscious?" Sheldrake admits that even asking such a question seems utterly ignorant, even childish. However, he draws on numerous sources from different fields of science to support his ideas. He argues that it is certainly possible that self-organizing systems at all levels of complexity, including stars and galaxies, might have experience, awareness, or consciousness.

It appears that his views are no longer on the fringes of science and philosophy. In December last year, Sheldrake was invited to the distinguished Holberg Debate in Bergen to discuss the topic "Does Consciousness Extend Beyond Brains?». Since then the YouTube video of the debate has garnered 2 million views.

We are proud to present this lecture by Rupert Sheldrake, one of the most original and thought-provoking thinker of our times.