Størrelsen på offentlige utgifter har vokst kraftig gjennom mange år, og er vesentlig høyere enn i våre naboland. Trenger Norge å gå på slankekur?
Offentlige utgifter er høye i Norge sammenlignet med de fleste andre land. Offentlig sektor sysselsetter hver tredje arbeidstaker, og vi bruker mye penger både på stønader til innbyggerne og subsidier til næringslivet. I sin nyeste landrapport om Norge viser OECD til at vi bruker mer penger på sentrale offentlige utgiftsområder som helse, stønader, investeringer og subsidier enn sammenliknbare land. Samtidig ser vi for eksempel at kvaliteten på veiinfrastruktur er lavere enn OECD-snittet, sykefraværet er høyere, og norske barn er betydelig dårligere i lesing og matte enn OECD-snittet.
OECD gir Norge den tvilsomme æren å være «OECD’s public spending champion».
Ja, det er et politisk valg å la offentlig sektor ivareta mange oppgaver på vegne av fellesskapet. Men dette forklarer ikke hele bildet, for våre naboland med tilnærmet lik oppgavefordeling klarer seg med betydelig færre milliarder.
Hva er hensiktsmessig størrelse på offentlig sektor og offentlige utgifter? Kan offentlig sektor bli for stor? Kan velferden blir for raus? Og får vi nok igjen for pengene?
I panelet:
Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret for Samfunnsøkonomisk forskning ved Universitetet i Oslo
Kari Elisabeth Kaski, stortingspolitiker for SV, medlem av finanskomiteen
Øystein Olsen, Civita, tidligere Sentralbanksjef og direktør i SSB
Programleder:
Hilde Singsaas, direktør i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)
I energidebatten ser det ut til utkrystallisere seg to tydelige motpoler: De som er for vindkraft vs de som er for kjernekraft. Det er som om kulturkrigen har inntatt dette feltet også. Vindkraft har lenge vært i vinden, men opinionen har snudd. Ifølge den ferske holdningsundersøkelsen til Norsk Monitor øker oppslutningen om kjernekraft dramatisk, men vindkraft blir stadig mindre populært. I fjor advarte energiminister Terje Aasland om kjernekraft, men i sommer oppnevnte han et utvalg som skal utrede kjernekraftens plass i det norske kraftsystemet.
Hva er fordelene og ulempene med disse kraftformene? Bør vi satse på vindkraft eller kjernekraft, begge deler eller ingen av delene? Og bør vindkraft i så fall bygges til lands eller til havs?
I panelet:
Ole Asbjørn Ness, siviløkonom, forfatter, journalist og kraftanalytiker
Thor Egil Braadland, Myndighetskontakt Fornybar Norge
Leiv Ingve Ørke, konserndirektør i Lyse
Martin Hjelmeland, postdoktor, Institutt for elektrisk energi, NTNU
Karl Ove «Kalle» Moene blir 75 år den 18. oktober 2024.
Han hater riktig nok å snakke om seg selv, men siden han en gang forlovet seg til oss om å stille på alt vi ber han om, så er det nå i boks, til glede både for Kristin Halvorsen og alle KÅKÅnomics-gjengere. Men vi måtte love at det skulle handle mest mulig om moraløkonomi og fremtid.
Til de som ikke måtte vite: Kalle Moene er Norges mest markante samfunnsøkonom, og har utvilsomt også vært en av landets viktigste intellektuelle de siste tiårene. Han er en av disse få som klarer å formulere en overordnet samfunnskritikk som er forståelig for folk flest, en som alltid opptrer med et moraløkonomisk fagkompass på toppen av vårt nasjonale intellekt og Norges handlinger, som han en gang har sagt er «kollektivt forgiftet av hydrokarboner». På Wikipedia står det at han er kjent som en original tenker med en spiss penn.
Men enhver KÅKÅnomics-gjenger vet også at bergenseren Kalle Moene ikke har sin make på scenen - en munnrapp kraft med tenksom tilstedeværelse, ofte i tigerskjorte med håret rett opp. Han er blitt kalt en prangende punker, etter et av sine økonomiske forbilder, Torstein Veblen, klassikeren som Kalle selv skal presentere under årets festival (onsdag 23. oktober), som i Theory of the Leisure Class, fra 1899, lanserte begrepet «prangende forbruk».
Få har betydd like mye for KÅKÅnomics, han fikk den første KÅKÅnomics-prisen i 2019. Han har for øvrig mottatt de fleste viktige formidlingspriser i landet. Vi kan ikke annet enn å anbefale folk om å møte opp til denne enestående jubileumssamtalen, som blir vår enkle og kritiske feiring av Kalle Moene.
Kristin Halvorsen, direktør i Cicero Senter for klimaforskning, tidligere kunnskapsminister og finansminister, i samtale med Kalle Moene, 75-års jubilant og professor emeritus i samfunnsøkonomi ved UiO
De harde fakta. Den 7. oktober 2023 angrep Hamas flere israelske bosetninger og byer, myrdet 1134 mennesker og tok over 200 sivile og militære som gisler. Siden er 42.000 palestinere drept, over 11.000 av disse er barn, drøyt 6.000 er voksne kvinner. Vi og verden står og ser på.
Vi har invitert noen av Nordens mest kunnskapsrike og engasjerte tenkere om Israel og Palestina. Morten A. Strøksnes kommer i etterkant av KÅKÅnomics 2024 med ny bok om Gaza - «Molok. Om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza» (vi har fått lov til å trykke et lite utdrag i festivalavisa). Morten innleder til denne første sesjonen om Gaza-krigen, med vekt på hva som vil skje med Gaza etter Gaza. Med blir også svenske Göran Rosenberg, hans bok «Det förlorade landet. Israel - en personlig historia» nyutgis både på svensk og norsk i år. Og danske Martin Krasnik kommer, som utga «En smal bro over avgrunnen. 7. oktober, jødene og palestinerne, krigen og håpet» i våres. Cecilie Hellestveit og Kalle Moene bidrar med det folkerettslige og utviklingsøkonomiske. Et formidabelt og innsiktsfullt panel, altså, under ledelse av Hilde Sandvik.
Vil Gaza kunne gjennoppbygges? Hvordan vil krigen slutte? Hva er det beste håpet? Vil Vestbredden bli nytt Gaza. Kan okkupasjonen stanses og reverseres og apartheid-regimet avskaffes? Hva er egentlig Israels plan med Gaza og Vestbredden når krigen er over? Tostatsløsningen skal ha blitt kalt en vits i lange tider, i FN. Énstatsløsningen ville aldri Israel gå med på. Hva er realitetene på bakken i Gaza? Kan og vil Gaza gjenoppbygges? Hvor skal palestinerne bo imens, i hvilke hus?
Kveldens stikkord: Folkeretten, folkemord, krigsforbrytelser, kolonihistorie, sionismens historie, misbruk av antisemittisme-beskyldninger for å skjerme Israel for kritikk, Oslo-prosessens definitive død, til og med i øynene til norsk UD - som riktig nok de siste månedene har bydd på endrede holdninger og et nytt språk, blokaden av Gaza, tostatsløsningens reelle muligheter, USA som fredsmegler, Vesten kontra «det globale sør» i synet på konflikten, Israelsk høyredreining (med ekstremister i ministerposter), Israels militære doktriner, Hamas’ fremtid, Hizbollahs fremtid, Iran-Israel, Libanon-Israel. Atomvåpenkappløp i Midtøsten og Afrika.
Vil rettferdighet kunne skje? Er det kolonialismens «exterminate all the brutes» som foregår - med oss som tilskuere eller deltagere?
NB! Etter en pause fortsetter Gaza-programmet vårt med «Israel og Vesten etter Gaza», kl 21:30 på samme sted.
Kjøreplan del 1 -
1. Innledning og innramming ved Morten Strøksnes, journalist og forfatter, siste bok er «Molok. Om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza»
2. Skandinavisk samtale mellom Morten Strøksnes, Göran Rosenberg og Martin Krasnik.
3. Debatt om folkeretten og det samfunns- og utviklingsøkonomiske med Cecilie Hellestveit og Kalle Moene opp på scenen.
Deltagere -
- Morten Strøksnes, journalist og forfatter, siste bok er «Molok. Om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza»
- Martin Krasnik, jødisk-dansk forfatter og sjefredaktør Weekendavisen, siste bok er «En smal bro over avgrunnen - den 7. oktober, jødene og palestinerne, krigen og håpet»
- Göran Rosenberg, jødisk-svensk journalist og forfatter, nylig nyutgitt «Det förlorade landet»
- Cecilie Hellestveit, jurist og samfunnsviter ved Folkerettsinstituttet, doktorgrad i krigens folkerett, skrevet bøker om Syria, Jemen og sist krigen i Ukraina
- Kalle Moene, professor emeritus samfunnsøkonomi ved UiO
Programleder er Hilde Sandvik, journalist, redaktør og programleder for «Norsken, svensken og dansken»
Live fra KÅKÅnomics 2024
Størrelsen på offentlige utgifter har vokst kraftig gjennom mange år, og er vesentlig høyere enn i våre naboland. Trenger Norge å gå på slankekur?
Offentlige utgifter er høye i Norge sammenlignet med de fleste andre land. Offentlig sektor sysselsetter hver tredje arbeidstaker, og vi bruker mye penger både på stønader til innbyggerne og subsidier til næringslivet. I sin nyeste landrapport om Norge viser OECD til at vi bruker mer penger på sentrale offentlige utgiftsområder som helse, stønader, investeringer og subsidier enn sammenliknbare land. Samtidig ser vi for eksempel at kvaliteten på veiinfrastruktur er lavere enn OECD-snittet, sykefraværet er høyere, og norske barn er betydelig dårligere i lesing og matte enn OECD-snittet.
OECD gir Norge den tvilsomme æren å være «OECD’s public spending champion».
Ja, det er et politisk valg å la offentlig sektor ivareta mange oppgaver på vegne av fellesskapet. Men dette forklarer ikke hele bildet, for våre naboland med tilnærmet lik oppgavefordeling klarer seg med betydelig færre milliarder.
Hva er hensiktsmessig størrelse på offentlig sektor og offentlige utgifter? Kan offentlig sektor bli for stor? Kan velferden blir for raus? Og får vi nok igjen for pengene?
I panelet:
Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret for Samfunnsøkonomisk forskning ved Universitetet i Oslo
Kari Elisabeth Kaski, stortingspolitiker for SV, medlem av finanskomiteen
Øystein Olsen, Civita, tidligere Sentralbanksjef og direktør i SSB
Programleder:
Hilde Singsaas, direktør i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)