Nye tall fra SSB og Nav viser at sykefraværet er på sitt høyeste på 15 år, og det er størst økning blant unge og kvinner. Norge har et langt høyere sykefravær enn andre land, med et snitt på 7,1 %, tilsvarende 10,6 millioner tapte dagsverk. I Sverige advarte Patrik Kronqvist, politisk redaktør i Expressen om at Sverige ikke må bli smittet av "den norske syken".
Hvorfor er sykefraværet så høyt? Kan det ha noe med et stadig mer krevende arbeidsliv å gjøre? Eller er det en slapp ukultur i arbeidslivet? Er det for mange slepphendte leger? Det aller meste av sykefraværet dreier seg om sykemeldinger, ikke egenmeldinger, og antallet sykemeldinger øker. Og hvorfor har kvinner et mye høyere dobbelt så høyt sykefravær som menn? Sykefraværet for kvinner var 9 %, mens tallet for menn var 5,4 %. Et paradoks når vi vet at kvinner lever lenger enn menn. Eller kan det tyde på at det dypest sett er en god ting at vi ikke hangler oss på jobb når vi er småsjuke? At det er noe vi kan unne oss i ett av verdens rikeste land…?
Hva betyr det høye sykefraværet for norsk arbeidsliv, produktivitet og konkurranseevne? Hva kan vi gjøre? Bør den norske sykelønnsordningen skrotes?
I panelet:
Patrik Kronqvist, politisk redaktør i Expressen
Ola Kvaløy, dekan og professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger
Marit Hermansen, sjeflege i NAV
Stian Ellingsen Lobben, fastlege, Stavanger
Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt
Programleder:
Trond Birkedal, daglig leder i Worsøe kommunikasjon og gjesteskribent i Stavanger Aftenblad
I energidebatten ser det ut til utkrystallisere seg to tydelige motpoler: De som er for vindkraft vs de som er for kjernekraft. Det er som om kulturkrigen har inntatt dette feltet også. Vindkraft har lenge vært i vinden, men opinionen har snudd. Ifølge den ferske holdningsundersøkelsen til Norsk Monitor øker oppslutningen om kjernekraft dramatisk, men vindkraft blir stadig mindre populært. I fjor advarte energiminister Terje Aasland om kjernekraft, men i sommer oppnevnte han et utvalg som skal utrede kjernekraftens plass i det norske kraftsystemet.
Hva er fordelene og ulempene med disse kraftformene? Bør vi satse på vindkraft eller kjernekraft, begge deler eller ingen av delene? Og bør vindkraft i så fall bygges til lands eller til havs?
I panelet:
Ole Asbjørn Ness, siviløkonom, forfatter, journalist og kraftanalytiker
Thor Egil Braadland, Myndighetskontakt Fornybar Norge
Leiv Ingve Ørke, konserndirektør i Lyse
Martin Hjelmeland, postdoktor, Institutt for elektrisk energi, NTNU
If there is one thing that characterizes the Australian philosopher and writer Roman Krznaric, it is his interest in the power of ideas to make change. In his latest book, “History for Tomorrow: Inspiration from the Past for the Future of Humanity”, he examines the last 1000 years of world history to uncover insights for addressing ten pressing issues in the 21st century. Climate change, hyperconsumerism, inequality, democracy, and the risks with AI and genetic engineering are among the topics. Krznaric highlights historical warnings but seeks out many positive examples of success as well. The book demonstrates how societies have repeatedly risen to the occasion, often against great odds, to confront and overcome challenges. And this is probably what the world needs to hear right now.
Lecture by Roman Krznaric.
Commentators: Ragnar Torvik and Thorgeir Kolshus
Moderator: Hilde Sandvik, journalist
Roman Krznaric is an Australian philosopher and author of eight books. His latest book History for Tomorrow: Inspiration from the Past for the Future of Humanity was released this summer and is translated into Norwegian: Historie for fremtiden: Inspirasjon fra fortiden for å løse vår tids utfordringer.
Ragnar Torvik is a professor of Economics at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) and an adjunct professor at BI Norwegian Business School.
Thorgeir Kolshus is a professor of Social Anthropology. He is the Head of Department at the Department of Social Anthropology, University of Oslo
Live fra KÅKÅnomics 2024
Nye tall fra SSB og Nav viser at sykefraværet er på sitt høyeste på 15 år, og det er størst økning blant unge og kvinner. Norge har et langt høyere sykefravær enn andre land, med et snitt på 7,1 %, tilsvarende 10,6 millioner tapte dagsverk. I Sverige advarte Patrik Kronqvist, politisk redaktør i Expressen om at Sverige ikke må bli smittet av "den norske syken".
Hvorfor er sykefraværet så høyt? Kan det ha noe med et stadig mer krevende arbeidsliv å gjøre? Eller er det en slapp ukultur i arbeidslivet? Er det for mange slepphendte leger? Det aller meste av sykefraværet dreier seg om sykemeldinger, ikke egenmeldinger, og antallet sykemeldinger øker. Og hvorfor har kvinner et mye høyere dobbelt så høyt sykefravær som menn? Sykefraværet for kvinner var 9 %, mens tallet for menn var 5,4 %. Et paradoks når vi vet at kvinner lever lenger enn menn. Eller kan det tyde på at det dypest sett er en god ting at vi ikke hangler oss på jobb når vi er småsjuke? At det er noe vi kan unne oss i ett av verdens rikeste land…?
Hva betyr det høye sykefraværet for norsk arbeidsliv, produktivitet og konkurranseevne? Hva kan vi gjøre? Bør den norske sykelønnsordningen skrotes?
I panelet:
Patrik Kronqvist, politisk redaktør i Expressen
Ola Kvaløy, dekan og professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger
Marit Hermansen, sjeflege i NAV
Stian Ellingsen Lobben, fastlege, Stavanger
Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt
Programleder:
Trond Birkedal, daglig leder i Worsøe kommunikasjon og gjesteskribent i Stavanger Aftenblad