Aldri før har forskningens uavhengighet vært under mer mangfoldig og sterkere press enn nå. Statlige prioriteringer, politisk-ideologiske føringer, private økonomiske interesser og dominerende ideer om at forskeres viktigste oppgave er å redde verden, truer ikke bare ideen om forskningens uavhengighet, men gjør det vanskeligere og vanskeligere å leve som uavhengig forsker.
Samtidig er det grunn til å tro at allmennhetens mistro til forskernes uavhengighet aldri har vært større enn nå, siden det er så mange eksempler på at forskningen ikke er annet enn politikkens fortsettelse med andre midler; at forskerkappen er en forkledning for å kunne snakke enkeltgruppers sak, eller produksjon av legitimitet og ideologi for bestemte interesser.
Og dette skjer mens behovet for mest mulig uavhengig og balansert innsikt i en verden som blir stadig mer komplisert, bare øker.
Dette er en diskusjon som egentlig handler om hva som skal være samfunnsforskningens rolle i en verden der informasjonsmengden er overveldende, der antallet personer med forskertittel eksploderer, der kunstig intelligens stiller krav om originalitet og oppfinnsomhet på helt nye måter, mens forskerne blir stadig mer bundet til konvensjoner – på grunn av eksterne krefter, krav om finansiering, og interne krefter og idé-strømninger som no-plattforming og ensretting.
Altså: Fins den uavhengige forskeren egentlig lenger, som kan gi forskningen optimal samfunnsverdi? Hvordan skal vi legitimere forskningen, om ikke? Dette er den underliggende diskusjonen om det faktiske forholdet mellom samfunn og forskning i fremtiden.
Terje Tvedt innleder til debatt med en kritisk, men kanskje optimistisk analyse av forskningens rolle i dagens samfunn.
Terje Tvedt er professor i historie ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet flere større arbeider om både det internasjonale bistandssystemet, og om norsk bistand, utenrikspolitikk og innvandringspolitikk som har vekt stor debatt og mye protester. Han har også laget prisbelønte TV-dokumentarer og hans siste bok Verdenshistorie. Med fortiden som speil er blitt noe så sjeldent som en bestselgende fagbok.
Kristian Gundersen er biolog og professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo. Han har hatt flere universitetspolitiske verv, og har sittet i styret ved Universitetet i Oslo. Gundersen er en aktiv deltaker i offentlig debatt om universitetspolitiske spørsmål.
Gunhild Odden er prorektor for forskning og migrasjonsforsker ved VID vitenskapelige høgskole
Ordstyrer: Klaus Mohn, professor samfunnsøkonomi, rektor UiS, laksefisker og medlem i redaksjonskomiteen for KÅKÅnomics.
