Hvem skal ha stemmerett i fremtiden?

Demokratiprosjekt

Forside / Digital læringsressurs / Hvem skal ha stemmerett i fremtiden?

Av Jan Inge Reilstad

Det er uomtvistelig, den norske befolkningen blir stadig eldre, og det relativt raskt. Det snakkes om eldrebølge og til og med en tsunami av eldre. Stadig færre yngre må i fremtiden regne med å jobbe frem pensjonene til stadig flere eldre. Samtidig som andelen eldre øker vil det automatisk også medføre at de politiske sakene og utviklingen av samfunnet i mindre grad representerer de unge, når andelen stemmeberettigede blir stadig eldre.

Det er på tide å spørre: Bør stemmerettsalderen senkes? Bør det også innføres en øvre stemmerettsgrense? Bør stemmene vektes for at den unge andelen av befolkningen skal få nøvendig gjennomslag for sine politiske ønsker for fremtiden? Bør samfunnet bruke mer ressurser på å opplyse og engasjere de unge politisk?

Eldrebølgen kan fort også bli en eksplosjon, om forskningen på anti-aldring og udødelighet lykkes: Hva betyr det for spørsmålet om stemmerett om vi som forskningen antyder snart kan leve til vi blir 150 år gamle? Eller hva skjer når kunstig intelligens og robotisering snart overtar mange flere samfunnsoppgaver: Bør avaterer, humanoider og roboter ha stemmerett i fremtidens samfunn?

Videoer:

Stemmerett fra 16 år?

Bør stemmerettsalderen senkes - til 16 år? I så fall - bør også myndighetsalderen reguleres deretter?

Makttyngdepunktet beveger seg lenger oppover i generasjonene. Vi lever mye lenger [enn sist vi senket alderen for stemmerett] og det der veldig mange flere eldre inni miksen av folk som bruker stemmeretten.
– Anna Kvam (28), litteraturviter og politiker (MDG)

Øvre stemmerettsgrense?

Bør det innføres en øvre stemmegrense for å demme opp for en stadig eldre befolkning?

Jeg vil ikke argumentere for noen øvre grense (…) Det er opp til en selv om en vil gå og stemme eller ikke, men jeg syns at den retten skal alle mennesker ha, uansett hvor skrøpelige de måtte være.
– Tora Aasland (80), sosiolog og tidl. statsråd (SV)

Vekting for unge stemmer?

Bør stemmene vektes for at unge skal få nøvendig gjennomslag for egne behov i fremtiden?

Man kan jo se for seg at mennesket ikke grunnleggende er egoistisk og at de «gamle» også er foreldre, besteforeldre og oldeforeldre - og kanskje i fremtiden tippoldeforeldre, som har en type solidaritet med de yngre.
– Annelin Eriksen (51), professor i sosialantropologi, UiB

Ressurser til ungt engasjement?

Bør stat og kommune bruke mer ressurser på å opplyse og engasjere de unge politisk?

For at ungdommer skal bli engasjert i politikk, må politikerne tenke på en «yngre måte» (…) De må forklare ting på en enklere måte og ikke bruke tusenvis av ord som igjen forstår.
– Anette Rosland (18), elev

Når anti-aldringsmedisinen begynner å virke. Og hva med robotene?

Bør politikerne følge mer med på vitenskap, spesielt forskning på anti-aldring og udødelighet? Bør avaterer, humanoider og roboter ha stemmerett i fremtiden?

Innlegg av Annelin Eriksen (51), professor i sosialantropologi, UiB