Demokratiprosjekt

Hvem skal ha stemmerett i fremtiden?

Av Jan Inge Reilstad

Norge blir stadig eldre, og dette skaper utfordringer for samfunn og politikk. Færre unge må jobbe for pensjonene til flere eldre, noe som kan føre til at deres interesser blir mindre representert. Dette reiser spørsmål om stemmerettsalderen bør senkes, om det bør innføres en øvre grense, og om stemmer bør vektes for å gi de unge mer innflytelse.

Videre kan forskningen på anti-aldring og kunstig intelligens endre samfunnet radikalt. Hva vil det si for stemmerett dersom vi kan leve til 150 år, eller dersom roboter og humanoider får en rolle i politikken?

Stemmerett fra 16 år?

Makttyngdepunktet beveger seg lenger oppover i generasjonene. Vi lever mye lenger [enn sist vi senket alderen for stemmerett] og det der veldig mange flere eldre inni miksen av folk som bruker stemmeretten.

– Anna Kvam (28), litteraturviter og politiker (MDG)

Øvre stemmerettsgrense

Jeg vil ikke argumentere for noen øvre grense (…) Det er opp til en selv om en vil gå og stemme eller ikke, men jeg syns at den retten skal alle mennesker ha, uansett hvor skrøpelige de måtte være.

– Tora Aasland (80), sosiolog og tidl. statsråd (SV)

Vekting for unge stemmer?

Man kan jo se for seg at mennesket ikke grunnleggende er egoistisk og at de «gamle» også er foreldre, besteforeldre og oldeforeldre - og kanskje i fremtiden tippoldeforeldre, som har en type solidaritet med de yngre.

– Annelin Eriksen (51), professor i sosialantropologi, UiB

Ressurser til ungt engasjement?

For at ungdommer skal bli engasjert i politikk, må politikerne tenke på en «yngre måte» (…) De må forklare ting på en enklere måte og ikke bruke tusenvis av ord som igjen forstår.

– Anette Rosland (18), elev

Når anti-aldringsmedisinen begynner å virke. Og hva med robotene?

Bør politikerne følge mer med på vitenskap, spesielt forskning på anti-aldring og udødelighet? Bør avaterer, humanoider og roboter ha stemmerett i fremtiden? 

Innlegg av Annelin Eriksen (51), professor i sosialantropologi, UiB