Mot en ny forståelse av den første industrielle revolusjonen
Av Terje Tvedt
Professor UiB, historiker, forfatter og dokumentarfilmskaper
Artikkelen ble først publisert i KÅKÅnomics festivalavis 13. oktober 2023
Å skrive om en ny fortolkning av den industrielle revolusjonen med øvre grense på rundt 5000 tegn må være omtrent som å skrive om fotballfenomenet Haaland og bare ha plass til å nevne frisyren. På den andre siden: Det er umulig å øve nok på å sammenfatte et forskningsprosjekt jeg har holdt på med i 30 år.
Den første industrielle revolusjonen er den mest betydningsfulle verdenshistoriske hendelsen etter jordbruksrevolusjonen 10 000 år f.Kr. Den har hatt stor innvirkning på moderne historie og formet verden vi lever i. Tolkningene av den har påvirket forståelsen av både fortiden og samtiden. Når det økonomiske tyngdepunktet nå er i ferd med å bli Asia, slik det var før den industrielle revolusjonen, spør folk over hele verden med fornyet interesse: Hva skjedde egentlig da historiens retning ble radikalt endret for 200 år siden?
Innlegget på festivalen vil presentere en ny tolkning av den industrielle revolusjon og levere en krass kritikk av dominerende fortolkninger av den. Jeg vil ta utgangspunkt i min bok «Historiens hjul og vannets makt. Da England og Europa vant og Kina og Asia tapte». Der tar jeg leseren med på en reise til 11 land over en periode på omtrent 500 år.
Forskning må være kritikk av rådende oppfatninger før den kan være noe annet. Særlig på et så politisert felt. Jeg vil følgelig diskutere fortolkningstradisjonen som oser av vestlig triumfalisme, der revolusjonen beskrives som et produkt av Vestens unike verdier, kultur, rasjonalisme og dens liberale institusjoner, eller som resultat av at den vestlige hjerne rett og slett er smarte enn andre folks. Jeg vil også diskutere tolkninger som mener at England og Europa ikke hadde noen positive egenskaper i det hele tatt. Snarere tvert imot: Europa lyktes i å være først, fordi de ved hjelp av kolonialisme og slavehandel viste seg best i å utnytte andre mennesker. Jeg vil diskutere mangler ved begge disse tradisjonene.
Samtidig vil jeg altså legge frem en ny tolkning av den industrielle revolusjonen ved å sette spesielt søkelys på noen av landene jeg har studert.
Den industrielle revolusjonen var ikke i første omgang en revolusjon i hele samfunnet. Den var begrenset til noen få sektorer, men som skulle få revolusjonære konsekvenser. Skal man forstå hva som fant sted bør man derfor være var de tre mest sentrale sektorene; transportsektoren, bomullstekstilindustruen og jernindustrien. Siden foredraget holdes i Stavanger, vil jeg sette energispørsmålet i sentrum og derfor konsentrere meg om tekstilindustrien, der den moderne arbeiderklassen først oppsto, og der maskinen som menneskets herre først ble en realitet.
Noe av det mest fascinerende og overraskende ved det jeg har funnet ut, er hvor paradoksal utviklingen av tekstilindustrien var: De revolusjonære endringene ble produsert av menneskets eldste og mest brukte teknologi; vannhjulet! På samme måte skjedde transportrevolusjonen ved hjelp av lektere dratt av hester og mennesker og båter drevet av seil.
På skolen og på nettet leser vi alle at det var dampmaskinen som var den industrielle revolusjonens motor. Men realiteten er at den spilte en helt marginal rolle. Glem også bildet av den industrielle revolusjonen som om den oppsto i skitne byer basert på fossilt brensel. Fakta er at den startet i pittoreske, rurale landskap, med maskiner drevet av vannhjul som igjen ble drevet av hva vi i dag ville ha kalt kortreist grønn energi – det vil si av vannets mekaniske energi. Det er altså mange åpenbare grunner til at tolkninger av den første industrielle revolusjonen må plasseres i en helt ny sammenheng, der menneskets lange og endrede forhold til naturen og sitt vannlandskap må plasseres i sentrum. Religiøse overbevisninger, protestantisk etikk, islamsk og buddhistisk konservatisme, institusjoner og klassedannelser var selvsagt også svært viktige, men for å vurdere deres betydning må de studeres i en bredere kontekst av forutsetninger og årsaker enn hva som har vært tilfellet.
For å forstå den industrielle revolusjonen kan den etter min mening heller ikke analyseres innenfor historiske periodeinndelinger som «middelalderen» og «nytiden». De fanger ikke inn hva som skjedde rundt om i verden i århundrene før 1800, i tillegg til at begrepene har en innebygd bias, ved at de er basert kun på Europas historiske erfaringer. I stedet bør revolusjonen sees som et høyde- og sluttpunkt i hva jeg kaller den lange «mekaniske vannenergiens tidsalder». Da vil den bli plassert på en virkelig lang linje i verdenshistorien som åpner opp ukjente dører for originale undersøkelser.
Under KÅKÅnomics vil jeg altså argumentere for en radikalt ny forståelse av den moderne verdens fremvekst. Det vil presentere et alternativ til mektige narrativ som har vekslet mellom å kle den vestlige sivilisasjonens bidrag til den moderne verdens utvikling i sekk og aske, og en arrogant vestlig triumfalisme. Vær velkommen! ∎
