Quiet Quitting, generasjon Z og arbeidslivet


Av Marit Christensen
Professor arbeids- og organisasjonspsykologi, NTNU

Artikkelen ble først publisert i KÅKÅnomics festivalavis 13. oktober 2023


Illustrasjon: Annelin Hals Müntzer-Høyvik

Europeiske og globale rapporter indikerer en økning i spredningen og alvorlighetsgraden av mentale helseproblemer blant befolkningen generelt de siste årene, noe som påfører arbeidstakere, organisasjoner, samfunn og økonomi en stor byrde. Pandemien har bidratt til en ytterligere negativ utvikling og gjort at arbeidstakere har satt søkelys på om man er på riktig plass i livet, tanker om bytte av jobb og videre karriereutvikling og ikke minst bekymring rundt arbeid-familiebalansen.

Vi bruker 1/3 av livene våre på jobb. Hvordan vi har det mens vi er på jobb blir derfor svært viktig for den mentale helsa vår. Jobben kan føre med seg en del negative opplevelser som stress, utbrenthet, skader og negative helsemessige konsekvenser, men det er også en kilde til god mental helse gjennom å skape struktur på hverdagen, sosiale nettverk, identitet, mening, personlig vekst og økonomisk sikkerhet. Når arbeidsmiljøet er tilfredsstillende, kan jobben i seg selv være helsefremmende.

Snart vil generasjon Z komme mer og mer inn i arbeidslivet, og i 2025 vil de utgjøre 27% av arbeidsstyrken internasjonalt. Det er vanskelig å generalisere over en hel generasjon, men denne generasjonen er født digitale, deres oppvekst har vært preget av klimakrise og et økende alvorlig verdensbilde med tanke på krig og konflikter. Deres foreldregenerasjon har hatt utfordringer med arbeid-familiebalansen, tidsklemma og en økt grad av utbrenthet. Flere undersøkelser, bl. a SHoT-undersøkelsen hos studenter viser en økende grad av mentale helseproblemer. Et begrep som har fremkommet mye i mediebildet i forbindelse med unge arbeidstakere og mental helse i arbeidslivet den siste tiden er såkalt «quiet quitting». Vi kan se hashtaggen quiet quitting bli brukt titt og ofte både på sosiale medier som TikTok, X og på LinkedIn. Begrepet quiet quitting er ikke et etablert vitenskapelig begrep, men overlapper gjerne med flere andre nærliggende begreper som sykenærvær, job crafting, og turnoverintensjoner. Quiet Quitting handler ikke om å slutte i jobben, men kan ta form av å gjøre kun et minimum på jobb. Den såkalte generasjon Z er spesielt i fokus når det gjelder quiet quitting da de ser ut til å være mer bevisst viktigheten av arbeid-familiebalanse og opplever mer usikkerhet med tanke på hvordan deres fremtid ser ut.

Quiet quitting er et tankesett der ansatte bevisst begrenser jobbaktiviteter til stillingsbeskrivelsen. De møter, men overgår ikke de forhåndsdefinerte forventningene, de melder seg aldri frivillig til tilleggsoppgaver og de gjør alt dette for bare å opprettholde sin nåværende ansettelsesstatus mens de prioriterer sin egen trivsel over organisatoriske mål. De driver med quiet quitting på grunn av blant annet dårlig ytre motivasjon, utbrenthet og nag mot sine ledere eller organisasjoner. Quiet quitting er et tveegget sverd, mens det hjelper arbeidstakere med å unngå stress og utbrenthet, kan det å engasjere seg i denne oppførselen sette deres profesjonelle karriere i fare. Quiet quitting kan på den ene siden være en reaksjon på at arbeidsmiljøet ikke er helsefremmende og skaper lavt engasjement. På den andre siden kan quiet quitting ses på som en måte å sette grenser på, opprettholde arbeid-familiebalanse og beskytte sin mentale helse. Innsats-belønningsmodellen forklarer dette forholdet med å se på balansen mellom den innsatsen du legger i jobben og den belønningen du får igjen. En slik ubalanse kan være negativt for motivasjon, jobbkultur, arbeidsmoral og mental helse. For organisasjoner kan quiet quitting ha en rekke negative effekter – som redusert produktivitet og lønnsomhet, samt problematisk teamarbeid og høy turnover hos medarbeidere.

Såkalt quiet quitting er et viktig signal på at arbeidssituasjonen ikke er bærekraftig, verken for arbeidstakeren eller organisasjonen. Ordet «quiet» er problematisk fordi bakgrunnen for at noen bedriver quiet quitting er nyttig kunnskap for organisasjonen for å skape endring. Det er en læringsmulighet for organisasjonen at de ansatte sier fra om hva som er problematisk med det psykososiale arbeidsmiljøet og hva som skal til for å skape endring. Man trenger å stille spørsmålstegn rundt hva som er årsaken til quiet quitting og hva som kan gjøres for å forbedre situasjon.

Når det gjelder generasjon Z har det europeiske forskningsprosjektet Youcount kommet frem til sju punkter som gjør en jobb meningsfull for unge. Disse punktene handler om å 1) Bli hørt og få si sin mening 2) Bli kjent med og oppleve sosialt fellesskap med ledelse og kollegaer, 3) ikke bare jobbe alene, men samarbeide med andre i team, 4) Lære og mestre nye ting, 5) få brukt energien sin, 6) bidra til samfunnet og 7) få hjelp til å bygge nettverk og tenke karriere. Dette er punkter som arbeidsgiver bør være bevisst på når man skal skape arbeidsplasser som fremtiden som er bærekraftige både for arbeidstakeres mentale helse og organisasjonens produktivitet.

Ansatte som driver med quiet quitting bør tenke gjennom konsekvensene både for seg selv når det gjelder videre karrieremuligheter, fremtidig jobbskifte, situasjonen for sine kolleger og sin organisasjon. Videre må organisasjonen ta slike signaler på alvor og se på hvordan de gjør sin arbeidsplass attraktiv for sine arbeidstakere gjennom å forebygge stress, utbrenthet og arbeid-familiekonflikt og skape en helsefremmende arbeidsplass hvor arbeidstakerne ønsker å bidra i tråd med organisasjonens mål. Politikere bør forhindre nasjonal utarming av menneskelig kapital, fremme balanse mellom arbeid og privatliv som en nasjonal kjerneverdi, finansiere ansattes psykiske helsestøtte og kunnskap om helsefremmende arbeidsplasser. ∎

Forrige
Forrige

Mot en ny forståelse av den første industrielle revolusjonen

Neste
Neste

Å gjere verda bittelitt betre, eit tal om gongen!