Kjernekreftene nå og i fremtiden


Sunniva Rose og Alexander Rothkopf, intervjuet av Anders Tranberg.

Artikkelen ble først publisert i Wonderful World festivalavis, mai 2023


Sunniva Rose har dokdorgrad i kjerne- og energifysikk, er kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft og er forfatter av boka Vi er stjernestøv - kjernefysikk for folk flest.

De fleste har sikkert fått med seg at kjernekraft etter årtier ute i kulden igjen er på energi-dagsordenen i Norge. Vi vet nå at kull, olje og gass ikke er holdbare løsninger på lengre sikt, og fornybare alternativer som sol, vind og vann kan i fremtiden få vanskeligheter med å levere samme solide dekning og/eller volum til eksport. Kjernekraft har i mange år vært et betydelig element i den globale energiproduksjonen. I kjølvannet av den europeiske energikrisen, forsterket av Russlands invasjon av Ukraina, er spørsmålet nå om også Norge skal produsere kjernekraft.

Alexander Rothkopf  er professor i teoretisk partikkelfysikk ved Universitet i Stavanger.

Den underliggende kjerneprosessen er fisjon, hvor en stor, ustabil atomkjerne deler seg i to, og dermed frigjør energi. Her spiller Einsteins berømte ligning E=mc2 en avgjørende rolle; E er den frigitte energien, m er forskjellen mellom massen til den store kjernen og summen av de to små, og c er lysets hastighet. Hver kjernefisjon gir kun 1/100-milliard-del av en joule, men har man mange atomkjerner (og det har man!) får man mye energi.

Det finnes også en annen type kjernekraft. Bruker man i stedet små atomkjerner (typisk hydrogen) kan disse kombineres til større kjerner gjennom en såkalt fusjonsprosess. Dermed frigis energi som kan omdannes til elektrisitet. Fusjonsreaktorer er i dag kun på eksperimentstadiet, men også her er det nytt å melde.

Wonderful World ønsker å bidra til ordskiftet om kjernekreftene og energiløsninger gjennom kunnskapsformidling.


Sunniva, hvis man legger politikk og historie til side et øyeblikk, hva er da statusen på teknologi, fordeler og ulemper ved kjernekraft anno 2023 og i fremtiden?


Energiproduksjon basert på fisjonsprosesser benytter fortsatt hovedsakelig uran som brensel, ca 10 % av den globale elektrisiteten kommer fra kjernekraft. Flertallet av produksjonsenhetene er såkalte lettvannsreaktorer, produsert i for eksempel USA og Frankrike.


I hvilket tidsperspektiv vil man kunne opprette en fisjonsproduksjon i Norge, hvis man for eksempel besluttet å gå for det i 2023?


Det avhenger naturligvis av hvor store investeringer man ønsker å gjøre, og i hvilket tempo. Små kommersielle reaktorer kan i prinsippet være på plass og i produksjon innen 10 år. Et velkjent tema i denne sammenhengen er håndteringen av radioaktivt brennstoff og avfall. Jeg er enig i at det er en svært viktig diskusjon, men det er også en diskusjon som det er behov for å nyansere. Hva består dette avfallet av, hvor mye avfall produseres faktisk, og i hvilket omfang kan og bør det gjenvinnes? Dette er noe av det jeg vil komme nærmere inn på under festivalen.


Hva så med det kommersielle potensialet, i fusjonsprosesser, Alexander?


Fusjonsteknologien krever enda en del teknologisk utvikling før man kan begynne å bygge kommersielle reaktorer. To av utfordringene er at man må holde temperaturer like høye som de inne i solen i laboratoriet lenge nok, og man må kunne bruke den innvunne energien til elektrisitetsproduksjon. I det siste har flere slike rekorder blitt slått i Korea, England og Tyskland.


Så da er det en litt annen tidsramme vi snakker om? Foruten betydelige investeringer?


Absolutt. Her snakker vi minst 15 år. Ulike land investerer i å bygge demonstrasjonskraftverk frem til 2040. På den annen side, om og når vi først får det til, kan fusjon i prinsippet dekke hele den globale elektrisitetsproduksjonen.


Er det virkelig sant?


Vel, det er en type påstand som man må gi seg selv og hverandre litt tid til å nyansere, og som passer dårlig som soundbite. Den grunnleggende fysikken kan vi, men implementeringen og teknologien skal jo fungere i praksis. Derfor er det viktig med en plattform som Wonderful World, hvor man har mulighet til å forklare og diskutere disse store tingene. ∎

Forrige
Forrige

Hva skal til for å skape en bred og vedvarende debatt om kvaliteter og utfordringer i den norske skolen?

Neste
Neste

Stjernestøv-finneren