Rentegaloppen – hvor dyrt skal det være å bo i verdens rikeste land?

Høye renter og dermed dyrere lån, er noe som tilhører 80-tallet og tidlig 90-tall, og siden den gang har vi levd med historisk lave renter. Denne tilstanden i økonomien har for lengst etablert seg som normalen. Dagens unge boligkjøpere har ikke vært i nærheten av å gjennomleve en så høy rentesats som den bankene er forpliktet til å stressteste låntakerne sine med. Nå står vi i en situasjon der rentehevingene skjer hyppigere, og styringsrenten er i skrivende stund varslet å nå 2,5 i løpet av 2023. Er vi klare for strammere tider? Hvor tøft kan det egentlig bli, i verdens rikeste land?  Hvis vi ser på styringsrenten som et halsbånd om økonomiens hals – hvordan kan vi forvente at mennesker og markeder oppfører seg når båndet strammes til? Er det så enkelt, som flere økonomer har hevdet, at folk er blitt advart i en årrekke, at de kan takke seg selv hvis de ikke har tatt høyde for renteøkning i privatøkonomien sin? Samtidig vet vi at nordmenn, i motsetning til hva som er vanlig i mange land, liker å eie sin egen bolig, og man skulle tro at dette bildet vil kunne bli påvirket av renteøkningene. Men så er jo boligen, i en presset økonomisk situasjon, det aller siste vi oppgir. Vil rentegaloppen likevel kunne åpne opp for andre forbruks- og investeringsmønster for folk flest?

Innledning ved Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen.  

Deltakere:

Hallgeir Kvadsheim, forbrukerøkonom

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen

Olav Chen, leder for Allokering og Globale renter i Storebrand Asset Management

Tiril Rustad Halvorsen, rådgiver i Tankesmien Agenda

Programleder:

Erling Holmøy, forsker i Statistisk sentralbyrå